Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker.

Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm?

Det ville være naturlig å spørre dyktige lærere om deres praksis og hvordan de anvender læreboka, digital eller ikke. Da kan en få eksempler som heller inviterer til felles kompetanseutvikling og nysgjerrighet på mulighetene som finnes. Gode eksempler fra god praksis kommer fra en lærer som har planlagt og tatt hensyn til elevgruppen. Lærerens kompetanse som oppstår i prosesser med elever er basert på mange faktorer. Dessverre har man sjelden tid eller ressurser til å drive med aksjonsforskning som kunne belyst den kompetansen som erfarne lærere har. Politikere har sagt at teoretisk kunnskap er mer viktig enn erfaringsbasert kompetanse gjennom det som er blitt omtalt som avskilting av lærere og karakterbaserte krav for å bli lærer. 

Læreren har en oppgave med å finne elevens motivasjon, interesser og styrker. Hvor kan en legge lista i en klasse med 30 elever og mye tilpasninger? Lærebøker idag viser eksempel digitalt, på papir og viser ressurser på nett. Læreboka tar ikke innover seg Overordnet del, den delen som skal styre alt vi gjør på skolen. Læreren vil i Fagfornyelsen, med hensyn til Overordnet del, stå overfor et skifte i hvordan skole skal drives.  En skal utfordre elevene på grunnlag av deres interesser og la de utforske kompetansemålene ut fra dette. Der blir læreboka i større grad en av mange ressurser. Forlagene har fått nye krav til hva lærebok skal inneholde og digitale ressurser gir mulighet til videre fordypning og individuell tilrettelegging. Der læreboka tidligere var en skreven og tilrettelagt pensumslitteratur, er den nå i større grad dynamisk og oppdateres flittig opp mot gjeldende læreplan.

Et gjentakende tema den senere tid er leseferdighet. Da er det viktig at man snakker om hvorfor til eksempel en snakker om leseferdighet som et problem med digital lærebok. Hva mener en med at elevene ikke makter å lese lange tekster er et bevis for? Er det akademia som skal si noe om hvilket lesenivå en person skal ha? Det er en utrolig stor forskjell på å knekke lesekoden kontra å lese forskningsbaserte tekster. En ting er forskning rimelig samstemt på, og det er at det er viktig å knekke lesekoden slik at en kan holde tritt med informasjonsflyten i samfunnet. Hva man ellers bruker dette til vil i stor grad være kontekstuelt og avhengig av motivasjon og interesse. En interessert leser vil raskere knekke lesekoden, uavhengig av medium. 

Skolen må gjøres relevant og motiverende og der blir læreren viktig, om hen får ha status som den viktigste faktoren til læring. Dyktige lærere bruker allerede mye digitalt på en god måte, men vi glemmer å la de få en plass til å vise andre med sine gode eksempel. Da skolene ble stengt grunnet Corona, fikk vi det største løftet på digital kompetanse som har vært i skolen til dags dato. Jeg vil tro mye av frykten for den digitale læreboka bunner i manglende kompetanse og muligheten til å se hva det kan tilby. De skolene som lykkes best med å legge om praksis, gjør det av en enkel grunn. Rektor setter av tid til at de ansatte kan lære og forberede seg. Hvis ikke, risikerer man at disse digitale hjelpemidlene blir som å skaffe seg medlemsskap på 3T i januar. En har det, men bruker det ikke.