Da er første blogpost for denne plassen underveis. Har lenge tenkt å starte noe slikt, så det er vel nå man kan ha tid til litt knoting mellom skriving av masteroppgave.
Det første jeg tenker å skrive litt om er rapporten "Matematikk for alle". Det er kjent at enhetsskolen står sterkt i Norge og det ble tommelen ned for idèdokumentet, siden det la opp til noe som kunne ligne på nivådeling. Det er mye som kan sies om en inndeling etter nivå, så det tenker jeg ikke å drøfte. Det som likevel er interessant med rapporten er forslaget om å ha et løp for matematikk man trenger til vanlig og for de som skal studere f.eks ved høgskole eller universitet. Ja, men dette er dekket i tilpasset undervisning hevder politikere og dytter problemet over til matematikklærerne. De skal kunne tilpasse og finne gode løsninger. Politikere har stor tro på læreren som en fantastisk ressurs i skolen, men lytter bemerkelsesverdig lite til samme person når man skal diskutere problemer i skolefagene.
7. desember kommer resultatene fra PISA 2009. PISA 2006 ga politikere et aldri så lite sjokk, for Norge hadde gått ned i testresultat, tross alle gode tiltak for å bedre skolefagene. Selv om Norge har gjort det dårlig, så er det bestandig en debatt rundt hva man måler og hvorfor man ønsker å måle det. Matematikk er et viktig fag, men det er vanskelig å skjønne at alle skal ha bruk for absolutt alt. Viktigheten av matematikk er til tider det som skaper et paradoks, siden så få får bruk for det etter de er ferdig med skolen. De snakker om de forferdelige matematikktimene og husker alle de ganger læreren hoderistende ga uttrykk for at her var det lite vilje til innsats. Matematikk, med sitt store innhold, er ikke absolutt for alle. Noen lærer det mest nødvendige og vil aldri senere bruke Pytagoras, med mindre man blir tvunget til det i form av Quiz fra matematikklærere eller blir overfalt av didaktisk sprekkferdige høgskolestudenter som skal forklare det læreren din aldri klarte. Det er aldri for sent å se lyset må man vite. Trangen til å få folk til å forstå er stor hos de fleste pedagoger, og de fagspesifikke pedagoger synes alltid at deres FAG er interessant, viktig og allmenndannende. Ferske lærere rådes til å unngå diskusjoner rundt hvilket fag som er mest viktig. Lærerrommet kan fortone seg som en pedagogisk slagmark etter slike meningsutvekslinger og resultatet er bestandig at man er uenige.
At man definerer en komponent av matematikk som gjerne kan kalles viktig for et voksent menneske i vårt moderne samfunn, vil kanskje øke muligheten for at man finner mening i matematikk. Å regne med prosent er viktig for å kunne vurdere hvilket lån som er rimelig eller ikke. Å ha kunnskap om grafer er viktig siden man ofte opplever at en graf kan brukes til å lyve om resultat eller sagt på en bedre måte, vise det man ønsker å fokusere på. Det er viktig å kunne noe om sannsynlighet og kunne vurdere odds, for da ser man kanskje at diverse systemer for å vinne mye penger på nett, ikke er holdbare.
Howard Gardner har blitt gjenstand for oppmerksomhet rundt sine intelligenser. Han hevder at vi i fremtidens samfunn trenger en omstrukturering, hva f.eks utdanning angår. Skolen må tenke at elevene er et produkt og det man ønsker skal være sluttproduktet må være klart definert. Den matematikken elever lærer, bør derfor være av den typen man trenger i et moderne samfunn. Det jeg tolker ut av dette, er at man f.eks kan ha en komponent i grunnskolen som dekker allmenne behov, basert på hva et menneske idag vil trenge i fremtiden for å kunne unngå, for å si det litt brutalt, å bli sett på som dum!
Dumme mennesker blir gjerne utnyttet av de fleste og man tjener gode penger på det. Derfor må man forsøke å gi alle et kunnskapsnivå som bedre gjør dem istand til å vurdere og analysere i sin hverdag som en samfunnsborger. Den praktiske nytten av matematikk gjør man istand til å bedre beskytte seg selv og sin familie mot kapitalistiske system som kun bryr seg om profitt og å finne nye måter å tjene penger på.
"Matematikk for alle" hadde et forslag som kanskje med tid kunne blitt utviklet til en bedre modell for matematikkfaget. Det som nå slo føttene unna det hele, var politikeres bekymring rundt eliteinndeling, utgifter rundt omstrukturering (spesielt testing og eksaminering) og at man i vant tro forkaster det meste som ekspertpanel foreslår. Noe må gjøres med matematikkfaget, for det er på tide å vurdere mål og middel. For å bruke en idrettsmetafor. Skal det være slik at de som driver med breddeidrett må trene som eliteutøvere ? Kan bredde og elite stimuleres med forskjellige middel gjennom det vi etter sigende kaller tilpasset opplæring ?
"Matematikk for alle" kan du finne her: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/2010/Matematikk_for_alle_2.pdf
Det første jeg tenker å skrive litt om er rapporten "Matematikk for alle". Det er kjent at enhetsskolen står sterkt i Norge og det ble tommelen ned for idèdokumentet, siden det la opp til noe som kunne ligne på nivådeling. Det er mye som kan sies om en inndeling etter nivå, så det tenker jeg ikke å drøfte. Det som likevel er interessant med rapporten er forslaget om å ha et løp for matematikk man trenger til vanlig og for de som skal studere f.eks ved høgskole eller universitet. Ja, men dette er dekket i tilpasset undervisning hevder politikere og dytter problemet over til matematikklærerne. De skal kunne tilpasse og finne gode løsninger. Politikere har stor tro på læreren som en fantastisk ressurs i skolen, men lytter bemerkelsesverdig lite til samme person når man skal diskutere problemer i skolefagene.
7. desember kommer resultatene fra PISA 2009. PISA 2006 ga politikere et aldri så lite sjokk, for Norge hadde gått ned i testresultat, tross alle gode tiltak for å bedre skolefagene. Selv om Norge har gjort det dårlig, så er det bestandig en debatt rundt hva man måler og hvorfor man ønsker å måle det. Matematikk er et viktig fag, men det er vanskelig å skjønne at alle skal ha bruk for absolutt alt. Viktigheten av matematikk er til tider det som skaper et paradoks, siden så få får bruk for det etter de er ferdig med skolen. De snakker om de forferdelige matematikktimene og husker alle de ganger læreren hoderistende ga uttrykk for at her var det lite vilje til innsats. Matematikk, med sitt store innhold, er ikke absolutt for alle. Noen lærer det mest nødvendige og vil aldri senere bruke Pytagoras, med mindre man blir tvunget til det i form av Quiz fra matematikklærere eller blir overfalt av didaktisk sprekkferdige høgskolestudenter som skal forklare det læreren din aldri klarte. Det er aldri for sent å se lyset må man vite. Trangen til å få folk til å forstå er stor hos de fleste pedagoger, og de fagspesifikke pedagoger synes alltid at deres FAG er interessant, viktig og allmenndannende. Ferske lærere rådes til å unngå diskusjoner rundt hvilket fag som er mest viktig. Lærerrommet kan fortone seg som en pedagogisk slagmark etter slike meningsutvekslinger og resultatet er bestandig at man er uenige.
At man definerer en komponent av matematikk som gjerne kan kalles viktig for et voksent menneske i vårt moderne samfunn, vil kanskje øke muligheten for at man finner mening i matematikk. Å regne med prosent er viktig for å kunne vurdere hvilket lån som er rimelig eller ikke. Å ha kunnskap om grafer er viktig siden man ofte opplever at en graf kan brukes til å lyve om resultat eller sagt på en bedre måte, vise det man ønsker å fokusere på. Det er viktig å kunne noe om sannsynlighet og kunne vurdere odds, for da ser man kanskje at diverse systemer for å vinne mye penger på nett, ikke er holdbare.
Howard Gardner har blitt gjenstand for oppmerksomhet rundt sine intelligenser. Han hevder at vi i fremtidens samfunn trenger en omstrukturering, hva f.eks utdanning angår. Skolen må tenke at elevene er et produkt og det man ønsker skal være sluttproduktet må være klart definert. Den matematikken elever lærer, bør derfor være av den typen man trenger i et moderne samfunn. Det jeg tolker ut av dette, er at man f.eks kan ha en komponent i grunnskolen som dekker allmenne behov, basert på hva et menneske idag vil trenge i fremtiden for å kunne unngå, for å si det litt brutalt, å bli sett på som dum!
Dumme mennesker blir gjerne utnyttet av de fleste og man tjener gode penger på det. Derfor må man forsøke å gi alle et kunnskapsnivå som bedre gjør dem istand til å vurdere og analysere i sin hverdag som en samfunnsborger. Den praktiske nytten av matematikk gjør man istand til å bedre beskytte seg selv og sin familie mot kapitalistiske system som kun bryr seg om profitt og å finne nye måter å tjene penger på.
"Matematikk for alle" hadde et forslag som kanskje med tid kunne blitt utviklet til en bedre modell for matematikkfaget. Det som nå slo føttene unna det hele, var politikeres bekymring rundt eliteinndeling, utgifter rundt omstrukturering (spesielt testing og eksaminering) og at man i vant tro forkaster det meste som ekspertpanel foreslår. Noe må gjøres med matematikkfaget, for det er på tide å vurdere mål og middel. For å bruke en idrettsmetafor. Skal det være slik at de som driver med breddeidrett må trene som eliteutøvere ? Kan bredde og elite stimuleres med forskjellige middel gjennom det vi etter sigende kaller tilpasset opplæring ?
"Matematikk for alle" kan du finne her: http://www.utdanningsdirektoratet.no/upload/Rapporter/2010/Matematikk_for_alle_2.pdf
Kommentarer
Legg inn en kommentar