Vurdering for læring er et moteord og det vil være nødvendig å huske denne viktige dreiningen i bruk av preposisjon. I matematikk kan dette vises gjennom at istedet for å finne elevens nivå innen kunnskap, så blir det mer hensiktsmessig å se på hvordan en kan forløse kunnskap gjennom tilbakemelding/veiledning/coaching, ja, du kan velge hvilket ord du vil bruke. Poenget vil være å få eleven i fokus, slik at en potensiell dialog rundt matematisk arbeid kan forløse mer læring.
Når man studerer matematikkdidaktikk på masternivå, er det ofte nok teori å forholde seg til når det gjelder kognitiv teori. I tillegg har man faktorer som påvirker gjennom klasseromskultur, lærerens holdninger og de rammefaktorer som gir grunnlaget for hvordan matematikkundervisning foregår ved den enkelte skole.
Fra før har vi hørt at den finske skole presumptivt har bedre muligheter for ro i læringsprosesser av en enkel grunn. Skolene er like og av den grunn kan man da forvente at det ikke er store forskjeller mellom å være f.eks matematikklærer i Tampere eller Helsinki.
Har de vurdering for læring i Finland ? Etter sigende er det lite fyndord eller store omveltninger i den finske skolen. Likevel presterer man bra og selvsagt skal man ikke gå i fellen for å generalisere basert på få faktaopplysninger. Det som likevel kan være en tendens, er at man i Norge har en stor tro på at gode slagord og større fokus på innpakning gjør god nytte, selv om det ikke nødvendigvis bedrer innholdet i undervisningen. Man skal passe seg for at lærer blir en entertainer som forstår barn veldig godt og gjør undervisning så morsom at de klarer å følge med. Den faglige utvikling er grunnlaget for en allmenndannelse og grunnen til at man i det hele tatt går på skolen. Men, man trenger kanskje ikke mye faglig ballast for å jobbe på Rema og NAV har fortsatt mye penger å gi bort til de som dropper ut av videregående skole. Ifølge en professor har en velferdsstat som Norge faktisk råd til dette, men på bakgrunn av verdiskapning lurer jeg på hvor lenge ? Når skal vi lære ?
Vurdering for læring handler om å se mulighetene til hver enkelt elev og gjøre det som trengs for å gi fag mening. Problemet er dessverre mye meningsløs bruk av tid på kontekstuelle problem, noe som gir elevene lite mulighet for å se sammenheng med f.eks et mulig yrkesliv der man får igjen for sin utdanning. Kanskje er det mer vanlig å si at skole er viktig i Finland enn her i Norge. I Norge er jeg redd for at skolen har blitt spilt delvis matt gjennom å bli pålagt for mange krav og for lite handlingsrom til å gjøre noe med dette. I tillegg opplever man at mye negativt verserer i media og det er nesten daglig oppslag om konflikt, problem eller mangler. Politiske dokumenter legger press på skole, elever føler at det blir for mye fokus på enkeltfag, foreldre klager på skole. Da hjelper det lite å snakke om vurdering for læring. Karusellen går rundt og journalister har plenty med saker å skrive om. Det er derfor det blir så stille i sommerferie, da har skolen fri. Agurknyhetene gir oss nok mening til at en holder ut til skolen starter igjen. Kanskje kommer det en ny realityserie om skole ? Send den i sommerferien, mest på de dagene man på meteorologisk institutt varsler sol og utrygt for skyfri himmel.
Før man skal snakke mer om vurdering for læring, ønsker jeg at man tar læring på alvor. Ser på de faktorer som er viktige og gir læreren mer tid til hver enkelt elev. I tillegg tror jeg mange har godt av å få mindre krav i fag der de åpenbart har lite utviklingsmuligheter. Tror dette kan rettferdiggjøres ut fra FNs barnekonvensjon § 3 og § 29. Personlige erfaringer med dumpekandidater forteller om mye tid brukt på å lage gull av gråstein. Likevel håper jeg at matematikkfaget etterhvert kan få en status som er god, gjerne som en følge av at man anerkjenner at ikke alle trenger matematikk, men at det er viktig for samfunnet. I idèdokumentet "Matematikk for Alle" var man inne på en slik tanke, men falt i fellen som kalles nivåinndeling, noe som betraktes som fyfy her i Norge. Paradoksalt nok har lærebøker gjort dette i mange år, men det vet vel ikke foreldrene noe om.
Et viktig skritt på veien blir å anerkjenne at skolen trenger dyktige lærere. Dessverre koster disse mer penger enn de som hanglet seg gjennom lærerskole eller de som er barn av etablerte lærere og får innpass som billige vikarer i et stramt skolebudsjett. Det er ikke unaturlig at man må være vikar i 6-7 år før man blir tilbydt en fast jobb i skole. I budsjett er lønn den største post og når skoleøkonomi til stadighet bærer preg av kutt, er det enkelt å skjønne tendensen til at klassene blir større. Dyktige lærere (de som har mer utdanning) vil velges bort til fordel for billige allmennlærere som kan brukes som poteten. Lykken er å ha en lærer som kan ta matematikk, norsk, engelsk, norsk fordypning, engelsk fordypning, naturfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk og samfunnsfag. Å bruke assistenter som lærer er faktisk mer billig og er man i tillegg villig til å jobbe mer enn tariffbestemmelser har man en perfekt arbeidstaker som bedrer skolens økonomi gjennom å jobbe under tariff og gjerne gratis når det trengs. Hadde man kun tenkt kvalitet og tenkt utdanning som et gode for neste generasjon, hadde denne normen forsvunnet som en følge av fokus på at vi trenger kunnskap. Da holder det ikke med å være fornøyd med å være midt på treet i PISA. Kvalitet fordrer penger og penger fører til verdiskapning når disse foredles av dyktige arbeidstakere. Her er det ikke bare de i utdanning jeg tenker på, men generelt det meste.
Jeg er matematiker, jeg vil ha en forandring på skole. Jeg etterlyser politikere som ser dette og gjør noe med skolestrukturen og sørger for at skolene får dyktige enhetsledere som ikke får all fokus på administrasjon og økonomi. Få inn dyktige folk og sørg for at barna for en god utdanning og opplæring. Send Krekar hjem !
Når man studerer matematikkdidaktikk på masternivå, er det ofte nok teori å forholde seg til når det gjelder kognitiv teori. I tillegg har man faktorer som påvirker gjennom klasseromskultur, lærerens holdninger og de rammefaktorer som gir grunnlaget for hvordan matematikkundervisning foregår ved den enkelte skole.
Fra før har vi hørt at den finske skole presumptivt har bedre muligheter for ro i læringsprosesser av en enkel grunn. Skolene er like og av den grunn kan man da forvente at det ikke er store forskjeller mellom å være f.eks matematikklærer i Tampere eller Helsinki.
Har de vurdering for læring i Finland ? Etter sigende er det lite fyndord eller store omveltninger i den finske skolen. Likevel presterer man bra og selvsagt skal man ikke gå i fellen for å generalisere basert på få faktaopplysninger. Det som likevel kan være en tendens, er at man i Norge har en stor tro på at gode slagord og større fokus på innpakning gjør god nytte, selv om det ikke nødvendigvis bedrer innholdet i undervisningen. Man skal passe seg for at lærer blir en entertainer som forstår barn veldig godt og gjør undervisning så morsom at de klarer å følge med. Den faglige utvikling er grunnlaget for en allmenndannelse og grunnen til at man i det hele tatt går på skolen. Men, man trenger kanskje ikke mye faglig ballast for å jobbe på Rema og NAV har fortsatt mye penger å gi bort til de som dropper ut av videregående skole. Ifølge en professor har en velferdsstat som Norge faktisk råd til dette, men på bakgrunn av verdiskapning lurer jeg på hvor lenge ? Når skal vi lære ?
Vurdering for læring handler om å se mulighetene til hver enkelt elev og gjøre det som trengs for å gi fag mening. Problemet er dessverre mye meningsløs bruk av tid på kontekstuelle problem, noe som gir elevene lite mulighet for å se sammenheng med f.eks et mulig yrkesliv der man får igjen for sin utdanning. Kanskje er det mer vanlig å si at skole er viktig i Finland enn her i Norge. I Norge er jeg redd for at skolen har blitt spilt delvis matt gjennom å bli pålagt for mange krav og for lite handlingsrom til å gjøre noe med dette. I tillegg opplever man at mye negativt verserer i media og det er nesten daglig oppslag om konflikt, problem eller mangler. Politiske dokumenter legger press på skole, elever føler at det blir for mye fokus på enkeltfag, foreldre klager på skole. Da hjelper det lite å snakke om vurdering for læring. Karusellen går rundt og journalister har plenty med saker å skrive om. Det er derfor det blir så stille i sommerferie, da har skolen fri. Agurknyhetene gir oss nok mening til at en holder ut til skolen starter igjen. Kanskje kommer det en ny realityserie om skole ? Send den i sommerferien, mest på de dagene man på meteorologisk institutt varsler sol og utrygt for skyfri himmel.
Før man skal snakke mer om vurdering for læring, ønsker jeg at man tar læring på alvor. Ser på de faktorer som er viktige og gir læreren mer tid til hver enkelt elev. I tillegg tror jeg mange har godt av å få mindre krav i fag der de åpenbart har lite utviklingsmuligheter. Tror dette kan rettferdiggjøres ut fra FNs barnekonvensjon § 3 og § 29. Personlige erfaringer med dumpekandidater forteller om mye tid brukt på å lage gull av gråstein. Likevel håper jeg at matematikkfaget etterhvert kan få en status som er god, gjerne som en følge av at man anerkjenner at ikke alle trenger matematikk, men at det er viktig for samfunnet. I idèdokumentet "Matematikk for Alle" var man inne på en slik tanke, men falt i fellen som kalles nivåinndeling, noe som betraktes som fyfy her i Norge. Paradoksalt nok har lærebøker gjort dette i mange år, men det vet vel ikke foreldrene noe om.
Et viktig skritt på veien blir å anerkjenne at skolen trenger dyktige lærere. Dessverre koster disse mer penger enn de som hanglet seg gjennom lærerskole eller de som er barn av etablerte lærere og får innpass som billige vikarer i et stramt skolebudsjett. Det er ikke unaturlig at man må være vikar i 6-7 år før man blir tilbydt en fast jobb i skole. I budsjett er lønn den største post og når skoleøkonomi til stadighet bærer preg av kutt, er det enkelt å skjønne tendensen til at klassene blir større. Dyktige lærere (de som har mer utdanning) vil velges bort til fordel for billige allmennlærere som kan brukes som poteten. Lykken er å ha en lærer som kan ta matematikk, norsk, engelsk, norsk fordypning, engelsk fordypning, naturfag, mat og helse, kroppsøving, kunst og håndverk og samfunnsfag. Å bruke assistenter som lærer er faktisk mer billig og er man i tillegg villig til å jobbe mer enn tariffbestemmelser har man en perfekt arbeidstaker som bedrer skolens økonomi gjennom å jobbe under tariff og gjerne gratis når det trengs. Hadde man kun tenkt kvalitet og tenkt utdanning som et gode for neste generasjon, hadde denne normen forsvunnet som en følge av fokus på at vi trenger kunnskap. Da holder det ikke med å være fornøyd med å være midt på treet i PISA. Kvalitet fordrer penger og penger fører til verdiskapning når disse foredles av dyktige arbeidstakere. Her er det ikke bare de i utdanning jeg tenker på, men generelt det meste.
Jeg er matematiker, jeg vil ha en forandring på skole. Jeg etterlyser politikere som ser dette og gjør noe med skolestrukturen og sørger for at skolene får dyktige enhetsledere som ikke får all fokus på administrasjon og økonomi. Få inn dyktige folk og sørg for at barna for en god utdanning og opplæring. Send Krekar hjem !
Kommentarer
Legg inn en kommentar