Da er en lang høstferie over og straks starter Nasjonale Prøver i regning for henholdsvis 5. og 8. klasse. En skal være glad det ikke er for mange prøver, så kan en muligens fokusere litt på læring innimellom alle tester. Jobber man i Oslo, blir en fort vant til mange tester. Spørsmålet er hva man får ut av testing, for når man har fått et resultat, hva gjør man med det ?
Det er et økt fokus på underveisvurdering som et middel til å få en bedre vurdering. Vurdering for læring og multiple intelligenser. Matematikk er et sammensatt fag, og en karakter sier egentlig lite om HVA en elev kan. Det man ofte finner ut, er at det er vanskelig å gi et bilde av en helhet. Matematikkbøker med egne prøver utviklet for å passe kapitlene. Nasjonale Prøver, kartleggingsprøver og til slutt kommer en fin liten avgangsprøve i 10. klasse. Hva gjør man med resultatene ?
De fleste lærere er klar over den tidsklemme som gir liten mulighet for å bruke tid på å lære for forståelse. En liker å tro at man underviser med å vektlegge at elever må få muligheten til å forstå. Avhengig av størrelse på elevgruppe, vil det fort vise seg at man må justere målene. Det er en utopi å tro at 30 elever skal kunne forstå noe etter en 45 minutters time, eller en 60 minutters time. Å kjøre tester etter at man har gått gjennom et kapittel i en fragmentert ukeplan over 2-3 uker gir gjerne et resultat man vet på forhånd. De som har gitt opp eller ikke skjønner havner på lav måloppnåelse, de som har skjønt litt eller faktisk jobbet litt med lekser har fått middels og de som har jobbet iherdig, eller har god forståelse (Samt endel backing fra familiemedlemmer) får høy måloppnåelse. Hvordan måler man dette ? Vel, med fare for å virke negativ, så bruker nok de fleste lærere et system der måloppnåelse eller karakter avgjøres av oppsamlede poeng på oppgavene. Så kan en lure på hva karakteren 4 eller en middels måloppnåelse i kapittel 1 - Tall, forteller om. Det vurderes, foreldre skriver under og igang med neste kapittel.
Nasjonale Prøver blir gjerne en happening, der man får resultat på lik linje med en prøve. En får en nasjonal temperaturmåling i et fag, men hva bruker man det til ?
Her får enhver skoleleder en utfordring og jeg frykter at det dessverre ikke brukes til noe. På linje med mange kartleggingsprøver som gjennomføres, blir det ikke gjenstand for en debatt vedrørende læring og måloppnåelse. Gode resultat viser man fram, dårlige resultat dysses ned.
Jeg håper at mange får oppleve at de nasjonale prøvene fører noe godt med seg. Dessverre heller jeg personlig mot at foreløpig er det en tidstyv. Men hvorfor skulle man høre på noen som har utdannet seg til å vite noe om læring og struktur i faget ?
Det er et økt fokus på underveisvurdering som et middel til å få en bedre vurdering. Vurdering for læring og multiple intelligenser. Matematikk er et sammensatt fag, og en karakter sier egentlig lite om HVA en elev kan. Det man ofte finner ut, er at det er vanskelig å gi et bilde av en helhet. Matematikkbøker med egne prøver utviklet for å passe kapitlene. Nasjonale Prøver, kartleggingsprøver og til slutt kommer en fin liten avgangsprøve i 10. klasse. Hva gjør man med resultatene ?
De fleste lærere er klar over den tidsklemme som gir liten mulighet for å bruke tid på å lære for forståelse. En liker å tro at man underviser med å vektlegge at elever må få muligheten til å forstå. Avhengig av størrelse på elevgruppe, vil det fort vise seg at man må justere målene. Det er en utopi å tro at 30 elever skal kunne forstå noe etter en 45 minutters time, eller en 60 minutters time. Å kjøre tester etter at man har gått gjennom et kapittel i en fragmentert ukeplan over 2-3 uker gir gjerne et resultat man vet på forhånd. De som har gitt opp eller ikke skjønner havner på lav måloppnåelse, de som har skjønt litt eller faktisk jobbet litt med lekser har fått middels og de som har jobbet iherdig, eller har god forståelse (Samt endel backing fra familiemedlemmer) får høy måloppnåelse. Hvordan måler man dette ? Vel, med fare for å virke negativ, så bruker nok de fleste lærere et system der måloppnåelse eller karakter avgjøres av oppsamlede poeng på oppgavene. Så kan en lure på hva karakteren 4 eller en middels måloppnåelse i kapittel 1 - Tall, forteller om. Det vurderes, foreldre skriver under og igang med neste kapittel.
Nasjonale Prøver blir gjerne en happening, der man får resultat på lik linje med en prøve. En får en nasjonal temperaturmåling i et fag, men hva bruker man det til ?
Her får enhver skoleleder en utfordring og jeg frykter at det dessverre ikke brukes til noe. På linje med mange kartleggingsprøver som gjennomføres, blir det ikke gjenstand for en debatt vedrørende læring og måloppnåelse. Gode resultat viser man fram, dårlige resultat dysses ned.
Jeg håper at mange får oppleve at de nasjonale prøvene fører noe godt med seg. Dessverre heller jeg personlig mot at foreløpig er det en tidstyv. Men hvorfor skulle man høre på noen som har utdannet seg til å vite noe om læring og struktur i faget ?
Kommentarer
Legg inn en kommentar