UTFORSKENDE UNDERVISNING

Jeg er lærer på 8.trinn ved Markaplassen skole og underviser i Naturfag og Forskning i Praksis. Vi har nettopp avsluttet et år med SUNT og har opplevd at en undersøkende og utforskende tilnærmingsmåte har mye for seg. Det som ligger i denne typen undervisning er først og fremst at man aktiviserer og får elever til å bli nysgjerrige, vil utforske og får et behov for å lære mer. Læreren blir utfordret til å reflektere over sin egen praksis og det er viktig at en har tid til å diskutere med kolleger. En får idèer, tester ut, gjør erfaringer og
spør seg selv om dette gir et økt læring.  Så kommer spørsmålet som er gammelt som arvesynden: "Hva er læring?" Nå skal jeg ikke gå videre med å undersøke hva læring innebærer (Det kan lett bli en lang serie med bloggposter), men heller snakke litt om de erfaringer jeg og andre har gjort med undervisning på Markaplassen skole.

ELEVENES ARBEID

Fra en tweet oppdaget jeg noen som brukte utrykket Scavenge om elevenes måte å arbeide. Scavenge er engelsk og kan bety noe som "å finne noe brukbart i søppel" eller "hente ut det gode fra søppel". Denne ble da forklart med at elever blar til oppgavesiden, finner ut hvilken side en finner et svar og skriver ned svaret. I noen tilfeller finnes det flotte eksempel på at læreboka gjør det enda enklere ved å stille oppsummeringsspørsmål på annenhver side. Dette gjøres konsekvent i det læreverket vi bruker ved Markaplassen skole. For de som lurer, så er det Eureka.
Hva lærer elevene av en slik arbeidsmåte? Lærer de en helhet, fordyper seg og reflekterer? Vel, stikkordet her er arbeidsplan og bli ferdig med oppgaver. Elevene lærer at oppgaver er strømlinjeformet opp mot den enkelte blokk av informasjon. I klasserommet kan man høre følgende:"Hvor står svaret på oppgave 5?". Jeg rister på hodet når jeg hører slike ting, men jeg er med og bygger opp under dette så lenge jeg følger en lærebok. Jeg vil at elevene skal undre seg, utvikle sin kunnskap og utvide sin forståelse. Da blir læreboka ikke dynamisk og en støtte for læring, men snarere statisk og en støtte for å bli ferdig. Læreren må gjøre noe slik at tema kan bli mer engasjerende, velge ut gode startsekvenser og sørge for at elevene kobler seg på. Læreren må få oversikt over hvilke ressurser som kan brukes for å berike undervisningssituasjonen for elevene. Målet er å skape en gnist hos elever, slik at læring blir morsomt, ikke en pedagogisk form for kryssordløsing. "Hvilket ord skal stå på fem vannrett?"

ENGAGE THE HEART...THEN YOU CAN ENGAGE THE MIND

Disse ord er hentet fra Mark Treadwell. Det forteller oss at en må legge om undervisningen, for det handler ikke lenger om å pugge og lære på rams. Han mener at dagens skole må bli bedre tilpasset hvordan vi lærer. Hjernen har etterhvert blitt flink til å oppfatte mønster og dette fører til at vi lærer veldig fort. Hvordan setter vi oss selv så i situasjoner der vi VIL lære? Da må vi fatte interesse, bli engasjert eller som han velger å si det, engage the heart. På Markaplassen skole gjennomførte vi et forsøk om bakterier. Det ble utviklet i tråd med den tankegang som SUNT representerer. Vår veileder Bård Knutsen har stresset oss med å reflektere over den undervisningspraksis vi har. Treffer vi elevene? Blir de engasjert og får lyst til å utforske?

Applikasjoner som egner seg til 5E modell

Modellen som opprinnelig er kalt "5E Instructional Model" tar utgangspunkt i 5 E'er. Engage, Explore, Explain, Elaborate, Evaluate. Oversatt til norsk blir dette noe sånt som Undre, Utforske, Forklare, Fordype og Vurdere. Utforskende undervisning innebærer at man får elevene med på disse fasene, der et overordnet mål er å få elevene involvert slik at de stiller de spørsmål som utløser et behov for å lære. Det har større gjennomslagskraft at Ola spør om grunnen til at jordskorpa beveger seg enn at læreboka stiller det samme spørsmålet i oppgave 5. Ola har da fått et eierforhold til å finne svaret på dette og da har vi idag masse hjelpemidler som kan brukes. Ola undrer over svaret og vil da utforske hvordan dette henger sammen. Dette kan man f.eks knytte opp mot apper som passer til de forskjellige inndelingene. Jeg har valgt ut dette eksemplet siden iPad har en mengde applikasjoner som egner seg veldig godt til å la elever studere i eget tempo. Det vil frigjøre tid til lærer, slik at lærer kan bruke tid til samtaler og oppfølging av elever i forskjellige sted i løypa. Mange skoler har gjort positive erfaringer med bruk av iPad, siden det gir elevene mange muligheter til å utforske på egen hånd. Målet må jo være at elevene i 10.klasse er så selvstendige at de kan takle overgangen til videregående skole og det hele ansvar for sin egen læring.

BAKTERIEFORSØK I UTFORSKENDE STIL

Av de opplegg vi gjennomførte ved Markaplassen skole i 8.trinn, ble et spesielt vellykket. Dette viser også hvordan et forsøk som man fra før visste fungerte bra, kunne analyseres av oss og gjøre oss i stand til å se hvorfor det engasjerer elevene så mye. Det er et forsøk der man skal samle inn bakterieprøver og legge de i agar. Dette skal så merkes med sted prøve er hentet fra og dyrkes fram i varmeskap. I utgangspunktet var forsøket hovedsaklig tenkt å få fokus på første del av 5E-modellen, nemlig Undre (Engage). Lærer hadde forberedt en egen agar med prøver før vi startet forsøk. Elever fikk da som utfordring å tippe hva som var hentet fra hva. 4 inndelinger i skål hadde fått prøve fra henholdsvis nese, finger, mobil og ut

slagsvask. Elevene tippet og vi fikk tidlig indikasjoner på at elevene hadde en hverdagsforestilling om at der det var skittent ville det være bakterier. Dette til tross for at de skulle ha lært at bakterier, siden de er encellede organismer, fort tørker ut og dermed er avhengig av fuktighet. De mente derfor at f.eks mobil ville ha mye bakterier, siden de ofte merket at det samlet seg skitt i hulrom i f.eks deksel.
Elevene merket at deres hverdagsforestilling ga dem feil svar og en merket raskt at elever fikk et behov for å justere sin kunnskap. Hvorfor var det annerledes enn det de tenkte innledningsvis? Dette skapte stor interesse for deres egen innhenting av bakterieprøver og de ble utfordret til å lage en hypotese på hvor de mente det ville være mest bakterier. Innsamling av prøver og den påfølgende interessen for hvordan resultatet ble skal jeg skrive om i et annet blogginnlegg.