Gå til hovedinnhold

Hjemmeskolen har vært dårlig - En professor formaner

Coronakrisen er humoristisk sagt å være det mest vellykkede kompetanseløftet innen IKT i norsk skole og nå når en nesten normal skolehverdag starter, så er det på tide med litt oppsummering fra Thomas Nordahl i NRK.  "Dropp kosetimene, nå er det på tide å ta igjen det tapte".
Overskriften er problematisk siden det åpenbart tillegges skolen å ha kosetimer på slutten av skoleåret. I tillegg har alle tapt noe med hjemmeskole. Delvis oppstart av skolene har heller ikke vært bra: 
– Denne perioden, der mange har vært delvis tilbake igjen på skolen, har vært preget av uteskole og noe hjemmeskole. Nå bør flest mulig tilbake igjen til klasserommet og i vanlig skolerytme igjen
Nordahl har fått kritikk tidligere for å komme med lettbeinte utsagn (Skoleforsker fra Innlandet i hardt vær) og forkjemper for at empirisk kunnskap er mye bedre enn verdibasert, erfaringsbasert og anti-empirisk kunnskap (Nordahls metode). Det er et problem når en forsker så lettvint kan konkludere gjennom løst begrunnede argumenter, selv om han kaller det forskning. 
Hjemmeskolen har vært dårlig. 
La oss se på forskningen. Artikkel oppgir at 4106 elever er med i undersøkelsen. Hvis vi bruker tall fra 2019-2020 på Utdanningsdirektoratets fakta fra 19.12.2019, så er det 636 250 elever i grunnskolen. Forskningen baserer seg på data fra 0,64 % av elever fra grunnskole. Er det grunnlag for en tendens som er representativ for landet?
 
Empiri er viktig i forskning, men det er ikke en ubestridelig sannhet. Kritikken fra flere forskere (Sentrale utdanningsforskere vil ha slutt på Hattie-forenklinger i skoledebatten) blir ikke hørt. Legger man så til at mye forskning er feil (Why most published research findings are false), fremstår metastudier som vaklende forsøk på å finne mening. Den forskning som Nordahl legger til grunn fra HINN i dette tilfellet er i beste fall misvisende. Den ikke er blitt sjekket, er liten og kan den sies å ha unngått en ønsket tendens gjennom vurdering av resultater?   
Det ser ut som at Nordahl vurderer resultatene når vi leser følgende fra artikkel:

Elever som føler seg utrygge har meldt at de har klart seg bedre på hjemmeskole enn til vanlig. Professor Nordahl mener undersøkelsen viser dette kun dreier seg om enkelthistorier.
Av dem som har hatt mest utbytte av hjemmeskole, finner vi flest på mellomtrinnet og i små klasser. Det henger sammen med at læreren har få elever å forholde seg til og dermed kan følge opp bedre, forklarer professoren.
Inntil vi vet mer om hva skolene faktisk gjorde og har et større datagrunnlag å analysere, så er det fint om NRK slutter med å hente uttalelser fra en professor som et ledd i å ha nyheter om skole. Det er ikke sikkert det stemmer. Hjemmeskole fungerte veldig bra for mange elever og de opplevde et tap når vi nå ikke kan flekse med tilpasset undervisning. Hjemmeskole har blitt et negativt begrep og er med på å føre oss tilbake til en normal og gammeldags skolehverdag. 


  

Kommentarer

  1. Hjemmeskolen var lærerik både for elever og lærere. På mellomtrinnet var det helt klart mange som lærte mye! Læreren fikk langt bedre oversikt over hva elevene gjorde,og det var enklere å gi tilbakemeldinger underveis,fordi det var mulig å konsentrere seg om enkeltelever og fag,vi måtte ikke løpe fra konflikt til konflikt for å megle og veilede sosialt. Jeg er glad for å ha elevene tilbake på skolen, men ingen grunn til panikk med tanke på de ukene elevene jobba hjemme. Vi lærere hadde rik anledning til å tilpasse og variere undervisning og vi fikk gitt tilbakemeldinger på en konstruktiv måte. Relasjonen til enkeltelever ble opprettholdt via samtaler på Hangouts og kommunikasjon via logg, jeg rakk å ha flere og roligere samtaler med elevene mine under hjemmeskoleperioden enn ellers. Elevene kommuniserte også seg imellom både om fag og fritid i gruppesamtaler. Gleden var stor da vi kunne treffes igjen,men la ikke bekymringen for det "tapte" ta overhånd. Jeg er overbevist om at mine elever ikke tapte noe kunnskap de ukene de jobba hjemme,men de fikk en annen innfallsvinkel til kunnskap og læring enn de har til vanlig. Og jeg som lærer lærte enormt mye nyttig som jeg kan ta med meg videre i den vanlige skolehverdagen. IKT ble med ett langt mer tilgjengelig og anvendelig for en lærer som av og til strever med det digitale.......

    SvarSlett
    Svar
    1. Nyttig å høre om dine erfaringer. Vi kan vel slå fast at det er mange skoler som økte sin kompetanse på det digitale og etterhvert oppdaget at teknologi kunne gi oss nye muligheter. Jeg håper vi kan bruke disse erfaringen til å utvikle skolen slik at elever får en bedre tilpasning. Vi trenger bare at våre ledere ser mulighetene og ikke blir redd for uttalelser fra professorer som er negative til teknologi og utvikling.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker. Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm? Det ville være naturlig å spørre dyktige ...

Gunnar Stavrum vil ikke ha streik, so what?

Nå under en streik har som vanlig visse personer som mener å ha stor tyngde bak sine meninger meldt seg på. Han i overskriften er på bakgrunn av å være sjefredaktør i en eller annen avis en markante meningsytrer. Han bruker umusikalsk om den streik som nå pågår. Han er tydelig på at man ikke bør streike. En av hans meninger er at streik er unødvendig i Unio siden man i privat sektor har opplevd permitteringer og oppsigelser. Lærere og sykepleiere har beholdt jobbene sine, derfor bør de ikke streike.  Nå er det ikke første gang det kommer kontroversielle utspill fra den kanten. Han eier en nettavis og han ønsker debatt, gjerne slik at han kan tjene på det.  Derfor er min enkle oppfordring, la oss treffe ham der det smerter mest, ved å ignorere. Mitt innstendige ønske til andre media er at de holder ham utenfor en debatt, siden han åpenbart vil tjene på det. De som nå streiker for bedre lønn gjør det for å sikre en rekruttering og det passer seg dårlig at noen skal få økono...

Funksjonsbegrepet

Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan   gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...