Gå til hovedinnhold

Kommunenes økonomi er bunnsolid

Jan Tore Sanner la mandag 20. juli ut et innlegg på sin Facebook. Der sto det som følger:
Påstand - Kommuneøkonomien er bunnsolid 
Når en klikker på lenken kommer man til følgende overskrift: "Kommuneøkonomien går med dundrende overskudd - samtidig er gjelden mer enn firedoblet." 
Det hørtes plutselig ikke så bra ut. De fleste av oss opplever vel ikke at økonomien er bra hvis gjelden øker. Det er en fordel å betale ned gjeld så fort som mulig, men i de senere år har renten vært så lav at man ikke har opplevd dette som et problem. 
DNB har en fin artikkel på dette her - Det lønner seg ikke å ha gjeld En kan nok trygt si at Sanner her har konkludert veldig optimistisk. Han får ikke medhold hos økonomer. I artikkelen intervjuer man leder i teknisk beregningsutvalg. De har gitt ut en rapport i juni 2021 . Her sier de at kommunene som helhet ligger innenfor de rammer man har gitt, men påpeker også at "Et høyt gjeldsnivå gjør at kommunesektorens økonomi blir mer sårbar for renteøkninger og lavere inntektsvekst". Leder påpeker også dette i artikkel når han sier: "Hvis det er noe å være bekymret for, så er det gjeldsutviklingen. Gjelden har økt. Det gjør kommunene sårbare for både renteøkning og lavere inntektsvekst". Bunnsolid?
Etiketter:
Plassering: Trondheim, Norge

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker. Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm? Det ville være naturlig å spørre dyktige ...
Legg inn en kommentar
Les mer

Gunnar Stavrum vil ikke ha streik, so what?

Nå under en streik har som vanlig visse personer som mener å ha stor tyngde bak sine meninger meldt seg på. Han i overskriften er på bakgrunn av å være sjefredaktør i en eller annen avis en markante meningsytrer. Han bruker umusikalsk om den streik som nå pågår. Han er tydelig på at man ikke bør streike. En av hans meninger er at streik er unødvendig i Unio siden man i privat sektor har opplevd permitteringer og oppsigelser. Lærere og sykepleiere har beholdt jobbene sine, derfor bør de ikke streike.  Nå er det ikke første gang det kommer kontroversielle utspill fra den kanten. Han eier en nettavis og han ønsker debatt, gjerne slik at han kan tjene på det.  Derfor er min enkle oppfordring, la oss treffe ham der det smerter mest, ved å ignorere. Mitt innstendige ønske til andre media er at de holder ham utenfor en debatt, siden han åpenbart vil tjene på det. De som nå streiker for bedre lønn gjør det for å sikre en rekruttering og det passer seg dårlig at noen skal få økono...
Legg inn en kommentar
Les mer

Funksjonsbegrepet

Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan   gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...
Legg inn en kommentar
Les mer