Jeg var ute i felten igår og hadde gleden av å observere litt i 5 timer med matematikk i klassen for 1T matematikk ved Tiller Videregående skole. Det er dessverre altfor sjelden at man opplever en interesse for historie generelt, spesielt når det er matematikkhistorie, men i denne klassen fikk jeg bekreftet unntaket til regelen. Noen studenter snakket om Googool og googolplex, og en student viste meg en berømt ligning, som jeg dessverre ikke klarte å grave fram fra hukommelsen. Vel hjemme gravde jeg fram en bok og fant fort ut at det som slo meg først, det stemte. Det var Leibniz og den alternerende rekken som konvergerer til verdien en fjerdedel av pi. Jeg tror det skal bli et aldri så lite innslag av matematikkhistorie neste mandag. Det tror jeg vil bli morsomt for noen og selvsagt for meg. Man regner ikke med at så mange er interessert i historie, men av og til blir man overrasket.
Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...
Kommentarer
Legg inn en kommentar