Gå til hovedinnhold

VM, godter og litt matematikk

Matematikk kan forklare så mangt, men når VM ruller opp og en haug nordmenn manner seg opp til dyst foran TV-apparatene, da kan en sagtens lure på hva som egentlig er greia men sport.
Jeg skulle handle inn litt nødvendige karbonbasert materiale på butikk idag og fikk en heller selsom tur fram til kassa. Gjennom Kollen spesialpølser, godteri på tilbud og sjokolade til nedsatt pris og i avisstand foran kasse sto avis med overskrift om at vi kommer til å få en diabetes-epidemi i Norge. Ja, hva kan det komme av i disse komersielle høytider ? En må nok bare innse at idag bør man ha viljestyrke og koble ut disse tilbudene. Det gleder meg mer å finne tilbud på frukt og grønnsaker, men jeg synes det er synd at man skal drive slik propaganda av billige søtsaker til enhver jul, påske, sportslig begivenhet, Halloween, morsdag, farsdag, pinse, advent, Valentinesday og flere til...
Vel, matematikk ja. Igår drev jeg, min far og Tor Espen med litt vedarbeid. Vedkløyveren er av typen hjemmelagd pappapatent, der blant annet diverse hydrauliske deler fra en maskin har blitt anvendt til å bygge en bra kløyver som kobles på trykkluft. Selve kløyverbladet (som ved presses mot) har et horisontalt og et vertikalt blad, slik at veden blir delt i 4 deler. Det jeg begynte å fundere på, var om noen hadde spekulert i hva som kunne være den mest effektive eller beste måten å kløyve opp ved. Å finne ut dette generelt vil bli veldig omfattende, derfor fant jeg ut at det var best å ta utgangspunkt i en sirkulær trestamme.  Selv med dette utgangspunkt viser det seg at det nok blir flere fysiske faktorer å ta hensyn til og dermed stoppet min matematiske fundering. Jeg har fra før sett at matematikk kan i praktiske situasjoner kreve så mye tid og teoretisering at det blir lite hensiktsmessig. Derfor kan det være like så interessant å søke på youtube og se på morsomme vedkløyvere. Log cutters er stikkordet....

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker. Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm? Det ville være naturlig å spørre dyktige ...

Gunnar Stavrum vil ikke ha streik, so what?

Nå under en streik har som vanlig visse personer som mener å ha stor tyngde bak sine meninger meldt seg på. Han i overskriften er på bakgrunn av å være sjefredaktør i en eller annen avis en markante meningsytrer. Han bruker umusikalsk om den streik som nå pågår. Han er tydelig på at man ikke bør streike. En av hans meninger er at streik er unødvendig i Unio siden man i privat sektor har opplevd permitteringer og oppsigelser. Lærere og sykepleiere har beholdt jobbene sine, derfor bør de ikke streike.  Nå er det ikke første gang det kommer kontroversielle utspill fra den kanten. Han eier en nettavis og han ønsker debatt, gjerne slik at han kan tjene på det.  Derfor er min enkle oppfordring, la oss treffe ham der det smerter mest, ved å ignorere. Mitt innstendige ønske til andre media er at de holder ham utenfor en debatt, siden han åpenbart vil tjene på det. De som nå streiker for bedre lønn gjør det for å sikre en rekruttering og det passer seg dårlig at noen skal få økono...

Funksjonsbegrepet

Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan   gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...