Gå til hovedinnhold

Why do I need a teacher when I got google ?

Har lest litt i denne boken og det er morsomt å se når noen skriver om noe som etterhvert alle lærere må forholde seg til. Det er ikke bestandig at man ser verdien i internett og faktakunnskap. Dette så man spesielt da wikipedia ble lansert. I sin spede begynnelse var det barnesykdommer og som alle system som har en dynamisk utforming, så kreves det at det etableres mange og gode kontrollrutiner før man kan oppnå en status som pålitelig. Det interessante med wikipedia kontra f.eks Store Norske Leksikon illustreres veldig godt i denne artikkelen Utdannings - Store Norske Wikipedia.

Vi står overfor en stor utfordring i forhold til skole og den læring som etter sigende skal foregå der. Resultater fra store internasjonale undersøkelser som f.eks PISA viser til at den viktigste faktoren i klasserommet er og blir læreren. Glem klassestørrelse, ressurser og pedagogiske fundament. Hvis man ikke har lærere som har god kvalitet det være seg fagmessig kunnskap og pedagogisk innsikt, så vil det hjelpe lite med økt pengebruk. En kan godt si det slik at man gir ikke penger til en som ikke har forstand på å bruke dem. Likevel er det kjappeste insentiv rent politisk å vise til at man skyter inn mer penger. Det vises til at man videreutdanner og på mange måter driver med grep for å øke kvalitet. Hvorfor er det da så lite som vitner om at skolene skaffer seg dyktige pedagoger ? Hva mener jeg med dette ? Vel, det viser seg dessverre ofte at skolene preges av dårlig økonomi. Dårlig økonomi fører til mindre midler til lønn og dette medfører at en adjunkt med opprykk nødvendigvis blir en større utgiftspost enn en assistent med videregående skole og godt lag med barn.

Selvsagt setter jeg det litt på spissen, men faktisk er dessverre dette ikke langt fra sannheten. Læreryrket er blitt gradvis ødelagt av stort arbeidskrav, en arbeidsinstruks som i beste fall er løs og samfunnets behov for syndebukker. Hvis min elev ikke presterer bra, da er det vel noe galt med læreren ? Kanskje har barnet mitt ADHD ? Har ikke læreren oppdaget dette ? Vet læreren om at det foregår mobbing i klassen.....

Den tid da læreren hadde ansvar for fag og kunne konsentrere seg som å holde fokus på faglige prestasjoner, den er forlengst forbi. En lærer må være en multikunstner som er villig til å sjonglere flere klasser, flere fag og elevenes psykososiale miljø. Det vitner mye om lærerens utsatte samfunnsrolle når man tar med advokat på foreldremøtene. Derfor vil jeg hevde at et første skritt mot å få til god læring i et klasserom er å følge noen enkle retningslinjer.
1. Gi lærerne gode arbeidsrom og still krav til planlegging av skoleåret
2. Sørg for å ha enkle og konkrete læringsmål
3. Still krav til læreren i forhold til læringsutbytte. Lærer elevene lite, så må det kunne ha konsekvenser. Ikke alle kan være lærere, selv om de skulle ha en god tone med barn

Læreren som en fagkyndig person med kompetanse i å undervise godt for elever må være et resultat av en satsing på økt kvalitet på lærerutdanning. Da må man spekulere i om man underviser etter de prinsipp man ønsker at kommende lærere skal benytte i egne klasserom. Personlig har jeg opplevd at undervisningsprinsippene ved høgskoler og universitet ofte går etter "lese av powerpoint eller overheadtransparenten". Dessuten lider lærerutdanning under mangelen på praksis før man starter som lærer. 6 uker praksis på 1 år gir ikke store erfaringen, men vi har ikke penger til mer dessverre.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker. Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm? Det ville være naturlig å spørre dyktige ...

Gunnar Stavrum vil ikke ha streik, so what?

Nå under en streik har som vanlig visse personer som mener å ha stor tyngde bak sine meninger meldt seg på. Han i overskriften er på bakgrunn av å være sjefredaktør i en eller annen avis en markante meningsytrer. Han bruker umusikalsk om den streik som nå pågår. Han er tydelig på at man ikke bør streike. En av hans meninger er at streik er unødvendig i Unio siden man i privat sektor har opplevd permitteringer og oppsigelser. Lærere og sykepleiere har beholdt jobbene sine, derfor bør de ikke streike.  Nå er det ikke første gang det kommer kontroversielle utspill fra den kanten. Han eier en nettavis og han ønsker debatt, gjerne slik at han kan tjene på det.  Derfor er min enkle oppfordring, la oss treffe ham der det smerter mest, ved å ignorere. Mitt innstendige ønske til andre media er at de holder ham utenfor en debatt, siden han åpenbart vil tjene på det. De som nå streiker for bedre lønn gjør det for å sikre en rekruttering og det passer seg dårlig at noen skal få økono...

Funksjonsbegrepet

Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan   gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...