Gå til hovedinnhold

NATURFAG - SUNT

NATURFAG - SUNT
Jeg vil starte med en liten introduksjon til det jeg skal skrive om, nemlig opplegg jeg har for naturfag i forbindelse med SUN (Skole Utvikling i Naturfag). Markaplassen skole er med i et opplegg drevet gjennom NTNU og da kalles det SUNT. Litt om meg selv og mine ambisjoner for skoleåret 2012/2013 for 4 undervisningsgrupper på 8. trinn i naturfag.

MARKAPLASSEN 2012/2013
Jeg fikk i utgangspunktet ansvar for 3 grupper, men etter ca. 2 måneder ble det litt utskifting av trinnleder, og dermed ga jeg fra meg norsk og naturfag og fikk 2 grupper til med naturfag. Jeg underviser nå på 2 lag, der hvert lag er inndelt i hjerter og kløver. Hver gruppe er på 25-27 elever, så totalt har jeg i overkant av 100 elever i naturfag dette skoleåret.

UTVIKLINGSMULIGHETER
Markaplassen var en skole jeg hadde hørt mye bra om. Så langt har det bare blitt bekreftet og i tillegg merker man at det stimuleres til utvikling av både seg selv og sine kolleger. Vi var med i SUNT fikk jeg høre. Flott, hva er det? Skoleutvikling, høres spennende ut. Vi har en veileder som skal hjelpe oss med å utvikle vår undervisningspraksis. Vi skal ha møter og avtale arbeidsoppgaver. Joda, det høres fint ut, men hvor skal en få tid til det? Jeg har til nå opplevd at skoler kan være ivrige med å ville utvikle lærernes praksis, men dessverre glemmer å sette av nok tid til det. Det tar tid og koster krefter å bryte ut av sine mønster, samtidig som det kan være tøft å oppleve at få støtter opp om det arbeidet man gjør. Det geniale på Markplassen er såkalte 6 heldager. Hver torsdag er det 2 ekstra undervisningstimer, slik at man kan få en planleggingsdag hver 6 uke. Elever får fri og lærere kan bruke tid på etterarbeid, forarbeid og utviklingsarbeid. Her får man da lagt inn SUNT og en kan samarbeide på tvers av trinn.

SUNT
Første samling ble litt bli kjent og stille litt spørsmål. Så ga vår veileder et glitrende eksempel på en enkel leksjon, der målet var å få til undring, engasjement, samt jobbe med viktige aspekt ved naturfag. Vi gikk tilbake til våre klasser og skulle teste ut opplegg, samt se på hvordan vi selv skulle få til undring i forkant av en undervisningsøkt. Mer om dette kommer senere.

IKT
Jeg har en god kompetanse på IKT (ingeniørutdanning, samt IKT for lærere) og ønsker å få brukt mer av de ressurser som finnes tilgjengelig idag. Skole har ofte utfordringer med tanke på en til tider skrantende maskinpark og lite penger til innkjøp og vedlikehold av utstyr. Likevel finnes det måter å omgå dette på, for elevene har jo tilgang til kraftige mobiler og nettbrett, samt sine egne datamaskiner. Hemmeligheten blir å koble seg til skya. Hvis du ikke vet hva skya er, så er det en referanse til at man kan lagre data og annet på internett.
Markaplassen skole har en maskinpark som gir store utfordringer.  Det mangler ladere til halvparten av et klassesett på 20 bærbare (Dette skal da gi et tilbud til en elevgruppe på 150-170 elever). Batteriene varer knappe 15 minutter, så i realiteten er det 10 som fungerer. Noen diskusjoner med lærere og trinnleder fikk meg til å innse at en videre oppfølging til elever måtte foregå via nett eller applikasjoner, slik at jeg kunne dra nytte av den maskinkraft de faktisk har på disse. Program som Socrative ble raskt innlemmet i elevenes portefølje, samt et pilotprosjekt med å bruke Twitter og facebook. Det blir litt å samme gate som Flipped Classroom og hensikten blir å formidle ressurser som kan støtte eller hjelpe deres læring.

Neste innlegg blir viet Socrative og hvordan dette er dratt inn i undervisningen i naturfag.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Digital eller papirpasert lærebok? Ja takk!

Det er lite forskning på hvordan digitale læremidler påvirker elevenes læring . Likevel blusser det opp en papir versus digital debatt der det hevdes at en vet hva som er best. Det siste eksemplet skyldes et oppslag i Klassekampen angående at lærere ved Knarvik videregående skole ikke får nok fysiske lærebøker. Anvendelsen og den pedagogiske nytteverdien avhenger fortsatt av lærerens kompetanse for læremiddelet, det være seg digitalt eller papirbasert. Tabloide overskrifter som skal få folk til å lese om hva som er best fungerer som clickbait. Hvis det passer det du allerede mener, såkalt bekreftelsestendens, deler du det flittig i sosiale medier. Dette er med på å skape en veldig polarisert debatt. De som tjener mest på dette er nok media som gjerne inviterer til debatt når en kan lese denne saken for kun 1 krone. Sosiale media fylles opp med at forskning viser at begge sider egentlig har rett. Tenk så fantastisk om vi kan tenke som Ole Brumm? Det ville være naturlig å spørre dyktige ...

Gunnar Stavrum vil ikke ha streik, so what?

Nå under en streik har som vanlig visse personer som mener å ha stor tyngde bak sine meninger meldt seg på. Han i overskriften er på bakgrunn av å være sjefredaktør i en eller annen avis en markante meningsytrer. Han bruker umusikalsk om den streik som nå pågår. Han er tydelig på at man ikke bør streike. En av hans meninger er at streik er unødvendig i Unio siden man i privat sektor har opplevd permitteringer og oppsigelser. Lærere og sykepleiere har beholdt jobbene sine, derfor bør de ikke streike.  Nå er det ikke første gang det kommer kontroversielle utspill fra den kanten. Han eier en nettavis og han ønsker debatt, gjerne slik at han kan tjene på det.  Derfor er min enkle oppfordring, la oss treffe ham der det smerter mest, ved å ignorere. Mitt innstendige ønske til andre media er at de holder ham utenfor en debatt, siden han åpenbart vil tjene på det. De som nå streiker for bedre lønn gjør det for å sikre en rekruttering og det passer seg dårlig at noen skal få økono...

Funksjonsbegrepet

Min masteroppgave tar for seg en innføring av funksjonsbegrep og hvordan et program kalt Algebra Arrows kan   gi noen effekt. I disse dager skriver jeg på et innledningskapittel, der jeg ser litt på bakgrunn for min oppgave og hva som er poenget med en slik forskning. Det som har slått meg, er omfanget av funksjonsbegrepet, spesielt når man tenker på de erfaringer som bør ligge til grunn for å se nytten av funksjoner. Oppgaver som ligger under å tolke grafer eller kunne uttrykke sin matematiske funksjon for dagligdagse hendelser, vil være viktige faktorer for et menneske i et moderne samfunn. Hvordan kan man sørge for at utdannelse gir mennesker en praktisk nytte av å kunne noe om funksjoner ? Funksjonsmaskiner er et sentralt tema i mange læringsressurser, både på barnetrinn og ungdomstrinn. Å kunne lage en matematisk funksjon for et lån burde være en enkel anvendelse som kommer et menneske til gode. Problemet er ofte å argumentere for at man bør kunne dette. Det er en diskusjon...